Tilgjengelegheitserklæring for SSBs skjemaer på altinn.no - Gjelder Altinn 3

Erklæringa er oppdatert

I kva grad er nettstaden i samsvar med krava til universell utforming?

Nettstaden er delvis i samsvar med krava til universell utforming av ikt.

Det er brot på 3 av 48 krav.

Kva betyr brota for brukarane?

Brota som er registrert i denne erklæringa får særleg konsekvensar for brukarar som har følgjande føresetnader:

  • Bruk utan syn
  • Bruk med avgrensa syn

Meld gjerne frå om brot på krava

Vi ønskjer tilbakemelding frå brukarane.

  • Har du oppdaga feil og manglar knytt til universell utforming av nettstaden?
  • Treng du alternativ til innhald som ikkje er universelt utforma?
  • Har du innspel til forbetringar av nettstaden?

Du kontaktar oss via:

Klage

Diskrimineringsnemnda behandlar klager om brot på regelverket. Du finn informasjon om korleis du klagar på nettstaden til Diskrimineringsnemnda. Du kan også klage på manglande eller seint svar på tilbakemeldingar du har sendt til oss.


Status for innhald som ikkje er universelt utforma

Vi har innhald på nettstaden som ikkje er universelt utforma. Vi gjer greie for kva innhald det gjeld, årsaka til at vi ikkje følgjer krava til universell utforming av ikt og kva det betyr for brukaren. Det er presentert i same rekkefølgje som krava i WCAG 2.1-standarden.
STATISTISK SENTRALBYRÅ kategoriserer innhaldet som ikkje er universelt utforma på SSBs skjemaer på altinn.no - Gjelder Altinn 3 slik:

Prinsipp 1. Mogleg å oppfatte

Informasjon skal vere presentert på ein måte brukaren kan oppfatte. Det vil seie at informasjon ikkje berre skal kunne oppfattast med éin enkelt sans. For å sjå grafikk treng du for eksempel ein skjerm og synssansen. Derfor skal bilete ha ein alternativ tekst, i følgje WCAG. Tekst kan også bli presentert på mange ulike måtar, mellom anna som punktskrift, syntetisk tale, på skjerm, tolkast som teiknspråk eller som symbol. WCAG krev derfor at tekst blir brukt som alternativ til lyd, film og bilde.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Det er flere avvik i skjemaene våre som gjelder dette kriteriet:

•    Tabelloppsett: Noen tabeller i skjemaene har ikke den samme strukturen i koden hvis du forstørrer siden eller har mindre skjermstørrelse, som ved desktop-visning. Dette fører til at skjermlesere leser opp innholdet på ulike måter.  

•    Gruppert innhold: I eldre skjemaer leses ikke hovedspørsmålet sammen med delspørsmål. Dette rettes opp fortløpende ved oppdatering av eldre skjemaer.  For hovedspørsmål og delspørsmål som er gruppert vil ikke hjelpetekst bli opplest hvis du med skjermleser navigerer direkte til svarfeltet for delspørsmål.

•    Automatisk utfylling av beløp i svarfelt: I enkelte av skjemaene våre skal det oppgis beløp i hele 1000 kroner. Når du fyller ut beløpet, feks. 9 (for 9000 kr), legger systemet automatisk til "000 inkludert mva." Dette blir lest opp dersom bruker senere går tilbake til det aktuelle tallfeltet; da vil hele tallet, inkludert de tre 0-ene bli lest opp.

•    Feilmeldinger: I enkelte skjemaer leses ikke feilmeldinger opp når du får fokus på svarfelt med skjermleser. Feilmeldingen gis derimot som statusmelding i det øyeblikket feilen oppstår.

•    Kalender: I noen skjemaer har vi kalendervisning for å velge dato. Denne fungerer ikke særlig godt ved bruk av skjermleser. 
Det gis imidlertid mulighet til å legge inn datoen i et vanlig tekstfelt.

Innhald som bryt kravet i regelverket

I flere av skjemaene våre spør vi etter informasjon som navn, e-post, telefonnummer, adresse og annen personalia. Koden i de eldre skjemaene våre mangler derimot attributter som viser formålet med hvert felt. Dette fører til at brukere med hjelpemidler ikke får vite hvilken informasjon som skal fylles inn, og feltene kan heller ikke fylles ut automatisk.

Prinsipp 4. Robust

Rett koding av nettstaden er viktig, og dette er som regel ivareteke med bruk av standardelement i HTML. Valider at koden på nettstaden er rett. Dette er spesielt viktig dersom du brukar ny teknologi eller lagar eigne element (custom widgets).

Innhald som bryt kravet i regelverket

For at utfylling av skjemaer skal fungere tilfredsstillende er det viktig at alle elementene er kodet riktig slik at riktig informasjon blir gjengitt til hjelpemidler, som for eksempel skjermleser. De fleste skjemaene fungerer som de skal, men det finnes noen feil som kan gjøre det vanskelig å forstå innholdet riktig. 
For eksempel blir hjelpetekst i spørsmålsikoner lest opp sammen med respektive spørsmålstekst. Dette kan gjøre det vanskelig å skille selve spørsmålet og hjelpeteksten fra hverandre.
I noen tilfeller er koden til elementer brukt feil, noe som gjør at skjermleseren ikke gir riktig informasjon.


Test og vurdering av nettstaden

Vi har sjølv testa og vurdert nettstaden.

Om erklæringa

  • Tilgjengelegheitserklæringa er sist oppdatert .
  • Tilgjengelegheitserklæring for denne nettstaden blei oppretta første gong .

Arbeid med universell utforming av ikt

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har opprettet et eget utvalg som jobber med universell utforming, og skal støtte de forskjellige avdelingene i SSB med arbeidet for universell utforming.

Utvalget har gjennomgått hvilke av SSB sine systemer som har eksternt brukergrensesnitt og må følge kravene til universell utforming.

Produkteier/systemeier har vært ansvarlig for gjennomføring av testing for sine system, og gjennomgått en status som står her i erklæringen.

Hovedmålet for SSB og produkteier/systemeier er at det skal jobbes fortløpende med å forbedre tilgjengeligheten i våre systemer. Dette gjelder spesielt på de områdene vi ser at vi ikke følger kravene til universell utforming.

Noen av systemene er også så gamle at det er tekniske begrensninger på hva vi kan gjøre i forhold til universell utforming, og målet da er på sikt å få byttet ut disse til mer tilgjengelige IKT-system.

Dette er en kontinuerlig prosess i SSB, hvor vi jobber for bedre tilgjengelighet i våre IKT-system.