Tilgjengelegheitserklæring for universitetsmuseet.no

I kva grad er nettstaden i samsvar med krava til universell utforming?

Nettstaden er delvis i samsvar med krava til universell utforming av ikt.

Det er brot på 8 av 48 krav.

Kva betyr brota for brukarane?

Brota som er registrert i denne erklæringa får særleg konsekvensar for brukarar som har følgjande føresetnader:

Bruk utan syn
Bruk med avgrensa syn
Bruk utan fargesyn
Bruk utan høyrsel
Bruk med nedsett rørsleevne eller styrke
Bruk med nedsett kognisjon

Meld gjerne frå om brot på krava

Vi ønskjer tilbakemelding frå brukarane.

Har du oppdaga feil og manglar knytt til universell utforming av nettstaden?
Treng du alternativ til innhald som ikkje er universelt utforma?
Har du innspel til forbetringar av nettstaden?

Du kontaktar oss via:

Skjema Digitalt skjema

Klage

Diskrimineringsnemnda behandlar klager om brot på regelverket. Du finn informasjon om korleis du klagar på nettstaden til Diskrimineringsnemnda. Du kan også klage på manglande eller seint svar på tilbakemeldingar du har sendt til oss.

Status for innhald som ikkje er universelt utforma

Vi har innhald på nettstaden som ikkje er universelt utforma. Vi gjer greie for kva innhald det gjeld, årsaka til at vi ikkje følgjer krava til universell utforming av ikt og kva det betyr for brukaren. Det er presentert i same rekkefølgje som krava i WCAG 2.1-standarden.

UNIVERSITETET I BERGEN kategoriserer innhaldet som ikkje er universelt utforma på universitetsmuseet.no slik:

Prinsipp 1. Mogleg å oppfatte

Informasjon skal vere presentert på ein måte brukaren kan oppfatte. Det vil seie at informasjon ikkje berre skal kunne oppfattast med éin enkelt sans. For å sjå grafikk treng du for eksempel ein skjerm og synssansen. Derfor skal bilete ha ein alternativ tekst, i følgje WCAG. Tekst kan også bli presentert på mange ulike måtar, mellom anna som punktskrift, syntetisk tale, på skjerm, tolkast som teiknspråk eller som symbol. WCAG krev derfor at tekst blir brukt som alternativ til lyd, film og bilde.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er en del bilder med mangefull alt-tekst. Der bildet vises ved siden av en lenke til en artikkel, må alt-teksten beskrive hva som er på bildet, fremfor å gjenta artikkelens navn. Poenget er at personer med nedsatt syn også skal kunne få den informasjonen som bildet formidler. Dette gjelder også for bilder med en bildetekst under. Eksempel: Et bilde av de ansatte på museet, der det står "Velkommen!" . Da kan ikke alt-teksten være "Velkommen!", ettersom en person uten synsevne da ikke vil få med seg at det er et bilde av de ansatte på universitetet. Gjennomgående brukes også funksjonelle bilder som lenker til ny sider. Da burde alt-teksten gjenspeile hvilken funksjon lenken har. Dette gjør det enklere for personer med nedsatt syn å navigere på nettstedet.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er noen få tilfeller der det er for lav kontrast mellom tekst og bakgrunn. For eksempel der det er grå bakgrunn og grønn skrift inne på side om åpningstider. Et annet tilfelle er den røde teksten som instruerer betaler om at det er gjort en feil. Dette vil gjør det vanskelig for personer med nedsatt syn å lese teksten.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er noen bilder med tekst, fks. et historisk foto fra demonstrasjoner med bannere. Her er imidlertid hensynet til personer med nedsatt syn ivaretatt gjennom god alt-tekst.
Tilgjengelege alternativ: Alt-teksten ivaretar hensynet til universell utforming i det nevnte tilfellet.

Innhald som bryt kravet i regelverket: I bildekarusellen på fremsiden forsvinner noe av teksten når man øker avstanden. Dette gjør det vanskelig for personer med lese- og skrivevansker å oppfatte innholdet, dersom de forstørrer avstanden.

Prinsipp 2. Mogleg å betene

Web er interaktivt. Det er viktig at brukarane for eksempel kan navigere, velje knappar og sette haker i avkryssingsfelt, med det utstyret og den hjelpemiddelteknologien dei brukar. Dette betyr for eksempel at det ikkje berre skal vere mogleg å bruke mus. Alt innhald og all funksjonalitet skal også kunne brukast berre med tastaturet.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Nettstedet kunne hatt en søkefunksjon. Da ville innholdet vært mer tilgjengelig for brukerne av siden. Mangelen på alternative navigasjonemetoder gjør det vanskeligere for personer med kognitive problemer, og for personer som bruker skjermleser.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Enkelte fokuserbare elementer får ikke synlig fokus når man navigerer til de. Eksempelvis naturhistorie og kulturhistorie feltene på siden "Utstillinger i sentrum". Dette gjør det vanskelig å navgiere på nettstedet for personer med nedsatt syn, personer med motoriske utfordringer, og andre som bruker tastaturnavigasjon.

Prinsipp 3. Forståeleg

Målet med nettstader er at brukarane skal forstå korleis sidene skal brukast og informasjonen dei får. Det handlar om at nettstaden er føreseieleg, har eit enkelt språk og god hjelpefunksjonalitet. Rett koding er viktig for at nettstaden skal fungere med hjelpemiddelteknologi, for eksempel vil rett språk på sida sørge for at teksten blir lese opp på rett måte for brukarar med talesyntese.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Hovedinnholdet på engelske nettsider er ikke markert med engelsk språkattributt. Skjermlesere vil da tro at teksten er norskspråklig. Dette gjør det vanskelig for personer som bruker skjermleser å høre innholdet i teksten.

Innhald som bryt kravet i regelverket: I tilfeller hvor det er norsk hovedinnhold, og engelske seksjoner, har ikke den engelske seksjonen egen språkkode. Skjermlesere vil da tro at teksten er norskspråklig. Dette gjør det vanskelig for personer som bruker skjermleser å høre innholdet i teksten.

Test og vurdering av nettstaden

Vi har sjølv testa og vurdert nettstaden.

Om erklæringa

Tilgjengelegheitserklæringa er sist oppdatert 30. januar 2024.
Tilgjengelegheitserklæring for denne nettstaden blei oppretta første gong 07. mars 2023.

Arbeid med universell utforming av ikt

Universitetet i Bergen har et stadig større fokus på universell utforming, og gjennom opprettelsen av tjenesten UiB Universell 01.02.22 valgte Universitetet i Bergen å satse strategisk for å styrke arbeidet med universell utforming. Universell utforming av IKT er en viktig del av UiB Universell sitt arbeid.

Gjennom Handlingsplan for inkluderende læringsmiljø og universell utforming slås det fast at Universitetet i Bergen skal arbeide for universell utforming av læringsmiljøet i sin helhet.

På Universitetet i Bergen har vi rundt 4500 innholdsprodusenter, og vi arbeider med bevisstgjøring av universell utforming av det vi produserer digitalt. På noen områder er ikke verktøyene vi har til rådighet særlig godt egnet, fordi de er tungvinte og tidkrevende å bruke. Universitetet i Bergen arbeider nå for å bytte ut eksisterende systemer slik at det skal lette dette arbeidet.

Universitetet i Bergen vil arbeide planmessig for å fremme universell utforming av IKT, eksempelvis ved å

signalisere et fokus på uu av IKT gjennom å tilby, og oppfordre til deltakelse på, ulike kurs

oppfordre fakulteter, institutter og administrative avdelinger til å utarbeide egne planer for arbeidet med universell utforming av IKT

utvikle egne ressurssider for ansatte med tips og triks når det gjelder universell utforming av IKT

arbeide aktivt gjennom Nettverk for universell utforming og tilrettelegging slik at det legges planer for utvikling av dette området ved universitetet

tilby ulike kurs i universell utforming av IKT, både nettbaserte kurs, synkront og asynkront, og fysiske samlinger

promotere prosjektet; Universell utforming av digitale læremidler. Prosjektet er støttet av HKdir, og gjennom dette arbeidet ønsker universitetet å ytterligere styrke alt arbeidet på UiB knyttet til universell utforming av IKT

arbeide aktivt for å utbedre feil i systemer som er blitt oppdaget gjennom arbeidet med testing av nettsteder i forbindelse med utarbeidelse av tilgjengelighetserklæringer