Tilgjengelegheitserklæring for Finnmark fylkesbibliotek

  • Finnmark fylkesbibliotek
  • FINNMARK FYLKESKOMMUNE, organisasjonsnummer 830 090 282
Erklæringa er oppdatert

I kva grad er nettstaden i samsvar med krava til universell utforming?

Nettstaden er delvis i samsvar med krava til universell utforming av ikt.

Det er brot på 8 av 48 krav.

Kva betyr brota for brukarane?

Brota som er registrert i denne erklæringa får særleg konsekvensar for brukarar som har følgjande føresetnader:

  • Bruk utan syn
  • Bruk med avgrensa syn
  • Bruk utan fargesyn
  • Bruk utan høyrsel
  • Bruk med nedsett rørsleevne eller styrke
  • Bruk med nedsett kognisjon

Meld gjerne frå om brot på krava

Vi ønskjer tilbakemelding frå brukarane.

  • Har du oppdaga feil og manglar knytt til universell utforming av nettstaden?
  • Treng du alternativ til innhald som ikkje er universelt utforma?
  • Har du innspel til forbetringar av nettstaden?

Du kontaktar oss via:

Klage

Diskrimineringsnemnda behandlar klager om brot på regelverket. Du finn informasjon om korleis du klagar på nettstaden til Diskrimineringsnemnda. Du kan også klage på manglande eller seint svar på tilbakemeldingar du har sendt til oss.


Status for innhald som ikkje er universelt utforma

Vi har innhald på nettstaden som ikkje er universelt utforma. Vi gjer greie for kva innhald det gjeld, årsaka til at vi ikkje følgjer krava til universell utforming av ikt og kva det betyr for brukaren. Det er presentert i same rekkefølgje som krava i WCAG 2.1-standarden.
FINNMARK FYLKESKOMMUNE kategoriserer innhaldet som ikkje er universelt utforma på Finnmark fylkesbibliotek slik:

Prinsipp 1. Mogleg å oppfatte

Informasjon skal vere presentert på ein måte brukaren kan oppfatte. Det vil seie at informasjon ikkje berre skal kunne oppfattast med éin enkelt sans. For å sjå grafikk treng du for eksempel ein skjerm og synssansen. Derfor skal bilete ha ein alternativ tekst, i følgje WCAG. Tekst kan også bli presentert på mange ulike måtar, mellom anna som punktskrift, syntetisk tale, på skjerm, tolkast som teiknspråk eller som symbol. WCAG krev derfor at tekst blir brukt som alternativ til lyd, film og bilde.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Vi har mange bilder på nettsiden som er lastet opp av forskjellige brukere. Selv om det ligger alternativ tekst på de fleste bilder, kan det være noen bilder hvor ALT-tekst mangler. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre dette.

Innhald som ikkje er omfatta av regelverket

Vi har kartløsninger på nettsiden som ikke er omfattet av regelverket. 

Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Vi har noen innebygde videoer på nettsiden vår som ikke oppfyller kravet til synstolkning. Disse er publisert før 1. februar 2024. 

Innhald som bryt kravet i regelverket

Innhold som bryter kravet i regelverket

Det finnes feil i koden på følgende moduler som gjør at det bryter med reglene for universell utforming: 

  • Nyhetslister
  • Kalenderhendelser

På nyhetslisten og kalenderhendelser er det hopp i overskriftsnivåer. Overskriften på siden har overskriftskode h1 mens lenkene har overskriftskode h3.

Vår leverandør Acos jobber med å rette disse feilene. 

Innhald som bryt kravet i regelverket

I en del av våre planer og strategier finnes det bilder av tekst, eksempelvis modeller og grafer. I disse tilfellene er det lagt inn ALT-tekst, men noe av informasjonen vil ikke være tilgjengelig for personer med skjermleser. 

Enkelte bilder av tekst kan forekomme, men der er rutinen vår at man alltid legger inn beskrivende ALT-tekst. Dessverre kan brukerne oppleve at enkelte bilder bryter med reglene for universell utforming. 

Innhald som bryt kravet i regelverket

Noen av våre bilder, illustrasjoner og dokumenter kan ha for dårlig kontrast. Vi jobber kontinuerlig med å spore opp og forbedre dette. De gangene det er for dårlig kontrast på ikke-tekstlig innhold, og vi ikke har mulighet til å forbedre dette, tilstreber vi å gi et tekstlig alternativ som nettsidetekst (HTML).

Prinsipp 2. Mogleg å betene

Web er interaktivt. Det er viktig at brukarane for eksempel kan navigere, velje knappar og sette haker i avkryssingsfelt, med det utstyret og den hjelpemiddelteknologien dei brukar. Dette betyr for eksempel at det ikkje berre skal vere mogleg å bruke mus. Alt innhald og all funksjonalitet skal også kunne brukast berre med tastaturet.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Vi har mange som publiserer tekst på nettsiden vår. Vi etterstreber å alltid legge inn sidetitler som er gode og forståelige lenketeksten, men brukerne kan oppleve sider hvor sidetittel bryter kravet om universell utforming. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre dette.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Vi har mange som publiserer tekst på nettsiden vår. Vi etterstreber å alltid legge inn gode og forståelige lenketeksten, men brukerne kan oppleve sider med lenketekster som bryter kravet om universell utforming. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre dette.

Prinsipp 3. Forståeleg

Målet med nettstader er at brukarane skal forstå korleis sidene skal brukast og informasjonen dei får. Det handlar om at nettstaden er føreseieleg, har eit enkelt språk og god hjelpefunksjonalitet. Rett koding er viktig for at nettstaden skal fungere med hjelpemiddelteknologi, for eksempel vil rett språk på sida sørge for at teksten blir lese opp på rett måte for brukarar med talesyntese.

Innhald som bryt kravet i regelverket

På enkelte sider finnes både norsk og engelsk/russisk tekst. Her ikke fremmedspråket lagt inn med korrekt språkkode. 


Test og vurdering av nettstaden

Vi har sjølv testa og vurdert nettstaden.

Om erklæringa

  • Tilgjengelegheitserklæring for denne nettstaden blei oppretta første gong .

Arbeid med universell utforming av ikt

Rutiner og opplæring:
Vi har rutiner og retningslinjer for nettpublisering som skal sikre at vi jobber korrekt med universell utforming på nett. Disse blir gjennomgått og revidert ved endringer i regelverk eller ved ny kunnskap om beste praksis for universell utforming.

Vi gjennomfører kontinuerlig opplæring og oppfølging av våre redaktører.

Testing:
Vi gjennomfører jevnlig brukertester og eksperttesting av våre nettsider. Da blir både brukervennlighet og universell utforming testet. Testene blir utført med eksterne testbrukere i samarbeid med vår leverandør av publiseringsløsningen Acos.

Vi bruker også automatiserte verktøy for kvalitetssikring av våre nettsider. Verktøyet skanner gjennom alle sider og synliggjør feil og utbedringer vi ikke klarer å holde oversikten over manuelt.

Fylkeskommunalt samarbeid:
Finnmark er del av et fylkeskommunalt samarbeidsnettverk for nettpublisering. Her inngår Viken, Innlandet, Agder, Rogaland, Nordland og Troms. I nettverket jobber vi kontinuerlig med å forbedre våre nettsider, der universell utforming og digital tilgjengelighet alltid er på agendaen. Gjennom nettverket har vi god påvirkningskraft mot vår felles leverandør Acos, slik at vi sammen finner forbedringer og gode løsninger.

Satsingsområder:
Vi jobber kontinuerlig med å tilegne oss ny kunnskap og beste praksis om universell utforming på nett. Målet er at alle ansatte skal ha et bevisst forhold til digital tilgjengelighet, og at våre tjenester skal bli så bra som mulig for våre brukere.

Tredjepartsløsninger:
Vi benytter oss av flere tredjepartsløsninger fra ulike leverandører. Målet er at disse løsningene skal ha egne tilgjengelighetserklæringer. Dette jobber vi med å kartlegge og få på plass.