Tilgjengelegheitserklæring for vaksdal.kommune.no

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via lenker på nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan innehalde ikkje-tekstleg innhald utan tilstrekkeleg tekstalternativ. Det kan gjelde bilete, figurar, diagram eller andre visuelle element der informasjon blir formidla visuelt.

Dette kjem av at dokumenta er laga utan at ikkje-tekstleg innhald er supplert med alternativ tekst eller annan tekstleg forklaring som formidlar same informasjon. Dokumenta er ofte utforma med tanke på visuell presentasjon, utan systematisk kontroll av krava til tekstalternativ før publisering.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar eller andre hjelpemiddel, kan gå glipp av viktig informasjon. Når innhaldet ikkje er tilgjengeleg i tekstleg form, kan dokumenta bli vanskelege å forstå eller bruke for personar med synsnedsettingar.

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via lenker på nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan ha informasjon og samanhengar som ikkje er korrekt formidla i dokumentstrukturen. Det kan gjelde overskrifter, avsnitt, lister, tabellar eller annan informasjon der den visuelle oppbygginga ikkje er støtta av maskinlesbar struktur.

Dette kjem av at dokumenta er laga utan konsekvent bruk av strukturelement som overskriftsnivå, listemerking og korrekt tabellstruktur. Informasjon som visuelt framstår som samanhengande eller hierarkisk, er då ikkje koda slik at hjelpemiddel kan oppfatte relasjonane.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar eller andre hjelpemiddel, kan få ei ufullstendig eller misvisande forståing av innhaldet. Når relasjonar og struktur ikkje er tydelege i koden, kan dokumenta bli vanskelegare å navigere i og forstå, og viktig informasjon kan gå tapt.

Nokre PDF-ar og andre vedlegg på nettsida kan ha leserekkefølge som ikkje er rett. Innhaldet kan vere visuelt plassert slik at det ser rett ut for sjåande brukarar, men dokumenta manglar korrekt struktur som sikrar rett rekkefølge. Dette kjem av at dokumenta ikkje er riktig tagga, eller at element som overskrifter, brødtekst, kolonnar, tabellar og tekstboksar ikkje er sett i korrekt leserekkefølge før publisering.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar eller andre hjelpemiddel, kan få innhaldet presentert i feil rekkefølge. Tekst kan bli lesen usamanhengande, hoppe fram og tilbake i dokumentet eller miste samanhengen. Det gjer dokumenta vanskelege eller umoglege å forstå, og kan hindre brukaren i å få med seg viktig informasjon.

Nokre skjema som er publiserte som dokumentvedlegg, til dømes PDF- eller Word-filer, kan ha inndatafelt der føremålet ikkje er maskinlesbart identifisert.

Dette kjem av at skjema er laga som dokument utan korrekt koding av skjemafelt. Felt manglar tekniske attributt som gjer det mogleg for hjelpemiddel og nettlesarar å forstå kva type informasjon kvart felt er meint for.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar eller funksjonar for automatisk utfylling, får redusert støtte når dei skal fylle ut skjema. Det kan føre til meir manuelt arbeid, større risiko for feil og at skjema blir vanskelegare å bruke for personar med funksjonsnedsettingar.

Nokre PDF-ar og andre vedlegg på nettsida kan formidle informasjon berre ved hjelp av farge. Det kan til dømes vere markeringar i tabellar, diagram eller figurar der skilnader, status eller viktige poeng berre kjem fram gjennom fargebruk.

Dette kjem av at dokumenta er utforma visuelt utan at fargebruk er supplert med tekst, symbol eller andre forklarande element som gir same informasjon utan å vere avhengig av farge.

Konsekvensen er at brukarar som har nedsett fargesyn, er fargeblinde eller nyttar skjermlesar, kan gå glipp av viktig informasjon. Når farge er den einaste måten informasjon blir formidla på, kan det bli uklart kva innhaldet betyr, og brukaren kan få feil eller mangelfull forståing av dokumentet.

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via lenker på nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan ha for låg kontrast mellom tekst og bakgrunn. Det kan gjelde tekst i brødtekst, overskrifter, tabellar og andre tekstnære element i dokumenta.

Dette kjem av at dokumenta er utforma utan systematisk kontroll av kontrastkrava før publisering.

Konsekvensen er at brukarar med nedsett syn kan få problem med å lese innhaldet. For låg kontrast kan gjere teksten vanskelegare å oppfatte og føre til at viktig informasjon ikkje er like tilgjengeleg for alle.

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan innehalde bilete av tekst der teksten ikkje finst som ekte, maskinlesbar tekst i dokumentet. Det kan vere skanna dokument, grafiske element eller illustrasjonar der tekst er ein del av biletet.

Dette kjem av at dokumenta er laga eller publiserte som bilete, eller at tekst er lagt inn som grafikk av omsyn til utforming eller layout, utan at same innhald er tilgjengeleg som tekst. Det er då ikkje mogleg for hjelpemiddel å tolke teksten som vanleg innhald.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar, forstørring eller tilpassa visning, kan få problem med å lese eller oppfatte innhaldet. Tekst som berre finst som bilete, kan ikkje tilpassast brukarens behov og kan gjere dokumenta vanskelegare å bruke for fleire.

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via lenker på nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan ha for låg kontrast mellom tekst og bakgrunn. Det kan gjelde tekst i brødtekst, overskrifter, tabellar og andre tekstnære element i dokumenta.

Dette kjem av at dokumenta er utforma utan systematisk kontroll av kontrastkrava før publisering.

Konsekvensen er at brukarar med nedsett syn kan få problem med å lese innhaldet. For låg kontrast kan gjere teksten vanskelegare å oppfatte og føre til at viktig informasjon ikkje er like tilgjengeleg for alle.

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan innehalde lenker der formålet ikkje kjem tydeleg fram av lenketeksten eller den næraste konteksten i dokumentet. Det kan vere lenker inne i løpande tekst, tabellar eller lister der det er uklart kva lenka fører til.

Dette kjem av at dokumenta er utforma utan at lenker er gitt forklarande og meiningsberande lenketekst. Lenker kan vere presenterte med generelle formuleringar eller tekniske adresser, utan tilstrekkeleg kontekst som gjer formålet forståeleg for hjelpemiddel.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar eller tastaturnavigasjon, kan få vanskar med å forstå kvar lenkene i dokumentet fører. Når formålet med lenkene ikkje er tydeleg, kan det bli tidkrevjande å navigere i dokumentet, og brukaren kan risikere å opne feil innhald eller gå glipp av relevant informasjon.

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan ha overskrifter eller etikettar som ikkje i tilstrekkeleg grad beskriv innhaldet som følgjer. Overskriftene kan vere uklare, generelle eller mangle nødvendig presisering.

Dette kjem av at dokumenta er utforma utan bevisst bruk av beskrivande overskrifter som støttar forståing og navigasjon. Overskrifter kan vere valde med vekt på layout eller interne arbeidsnamn, heller enn på kva informasjon brukaren faktisk møter.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar eller som navigerer raskt ved hjelp av overskrifter, kan få vanskelegare for å orientere seg i dokumentet. Når overskrifter ikkje gir god meining, kan det bli meir tidkrevjande å finne relevant informasjon og forstå strukturen i innhaldet.

Nokre dokument og vedlegg som er tilgjengelege via nettsida, til dømes PDF- og Word-filer, kan mangle korrekt angiving av språk i dokumentet. Det betyr at hovudspråket i dokumentet ikkje er maskinlesbart definert.

Dette kjem av at dokumenta er laga utan at språk er sett eller lagra korrekt i dokumenteigenskapane før publisering. Når språk ikkje er definert teknisk, kan hjelpemiddel ha vanskar med å identifisere kva språk innhaldet er skrive på.

Konsekvensen er at brukarar som nyttar skjermlesar eller andre hjelpemiddel, kan få teksten lesen opp med feil språkinnstilling. Det kan føre til dårlegare forståing av innhaldet og gjere dokumenta vanskelegare å bruke for personar som er avhengige av opplesing.

I skjemaet «Fant du?» fører val av knapp til at knappane forsvinn og blir erstatta med eit tekstfelt. Denne endringa skjer utan at brukaren får informasjon om at innhaldet på sida blir oppdatert.

Dette kan vere utfordrande for brukarar av skjermlesar eller andre hjelpemiddel, fordi endringa ikkje blir varsla programmatisk.

Leverandør arbeider med å rette opp dette.

I skjemaet «Fant du?» er tekstfeltet ikkje knytt til eit label-element i koden. Feltet er berre merka med ei overskrift.

Dette kan gjere det vanskeleg for brukarar av skjermlesar å oppfatte kva tekstfeltet skal brukast til, fordi hjelpemiddelet ikkje får korrekt informasjon om feltet.

Leverandør arbeider med å rette opp dette.