Tilgjengelegheitserklæring for ndla.no

  • ndla.no
  • VESTLAND FYLKESKOMMUNE, organisasjonsnummer 821 311 632
Erklæringa er oppdatert

I kva grad er nettstaden i samsvar med krava til universell utforming?

Nettstaden er delvis i samsvar med krava til universell utforming av ikt.

Det er brot på 29 av 48 krav.

Kva betyr brota for brukarane?

Brota som er registrert i denne erklæringa får særleg konsekvensar for brukarar som har følgjande føresetnader:

  • Bruk utan syn
  • Bruk med avgrensa syn
  • Bruk utan fargesyn
  • Bruk utan høyrsel
  • Bruk med nedsett høyrsel
  • Bruk med nedsett rørsleevne eller styrke
  • Bruk med avgrensa rekkevidde
  • Avgrensing av anfall på grunn av lysfølsemd
  • Bruk med nedsett kognisjon

Meld gjerne frå om brot på krava

Vi ønskjer tilbakemelding frå brukarane.

  • Har du oppdaga feil og manglar knytt til universell utforming av nettstaden?
  • Treng du alternativ til innhald som ikkje er universelt utforma?
  • Har du innspel til forbetringar av nettstaden?

Du kontaktar oss via:

Klage

Diskrimineringsnemnda behandlar klager om brot på regelverket. Du finn informasjon om korleis du klagar på nettstaden til Diskrimineringsnemnda. Du kan også klage på manglande eller seint svar på tilbakemeldingar du har sendt til oss.


Status for innhald som ikkje er universelt utforma

Vi har innhald på nettstaden som ikkje er universelt utforma. Vi gjer greie for kva innhald det gjeld, årsaka til at vi ikkje følgjer krava til universell utforming av ikt og kva det betyr for brukaren. Det er presentert i same rekkefølgje som krava i WCAG 2.1-standarden.
VESTLAND FYLKESKOMMUNE kategoriserer innhaldet som ikkje er universelt utforma på ndla.no slik:

Prinsipp 1. Mogleg å oppfatte

Informasjon skal vere presentert på ein måte brukaren kan oppfatte. Det vil seie at informasjon ikkje berre skal kunne oppfattast med éin enkelt sans. For å sjå grafikk treng du for eksempel ein skjerm og synssansen. Derfor skal bilete ha ein alternativ tekst, i følgje WCAG. Tekst kan også bli presentert på mange ulike måtar, mellom anna som punktskrift, syntetisk tale, på skjerm, tolkast som teiknspråk eller som symbol. WCAG krev derfor at tekst blir brukt som alternativ til lyd, film og bilde.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Oppgåvefiler (Word- eller pdf-format) i matematikk har ikkje alt-tekstar til bilete og illustrasjonar fordi vi har oversett denne utfordringa i den redaksjonelle produksjonen. Synshemma får derfor ikkje tilgang til informasjonen som ligg i desse visuelle elementa. Dei må i staden bruke dei nettbaserte artiklane med same innhaldet.
  • I interaktive presentasjonar (H5P-teknologi) der det er brukt bilete med klikkbare område, manglar tekstalternativet til bileta ofte informasjon om lenkemålet. Dette er òg noko vi har oversett i den redaksjonelle produksjonen. Synshemma får derfor ikkje nokon informasjon om kva for ei side i presentasjonen dei vil komme til, utover nummeret på sida.
  • Nokre H5P-baserte tidslinjer har ikkje alternativ tekst på bilder, dette skal fiksast redaksjonelt. Synshemma får derfor ikkje tilgang til informasjonen som ligg i desse bildene.
  • Det er fleire videoar som treng ei tekstleg forklaring på kva innhaldet i videoen er.
  • I kvisstypen Flashcards (H5P) får ikkje skjermlesar informasjon om ikon. Synshemma får derfor ikkje like god tilbakemelding på svara sine.
  • H5P-innhaldstypar med ressursbibliotek har ikkje løysing for alternativ tekst når bilder blir lagt inn som ressursar. Synshemma vil derfor ikkje kunne bruke desse ressursane.
  • I H5P-innhaldstypen Discussion er det alternativ tekst på dekorative ikon. Desse gir støy til skjermleserbrukarar.
  • Tekniske teikningar i PDF-format
  • Visuelle rettleiingar for dataprogram som er visuelt basert
  • Skjematiske teikningar og koplingsskjema med standardisert bruk av symbol og fargar
  • Sprengskisser
Innhald som ikkje er omfatta av regelverket

Lytteøvingar i språkfaga der formålet er å teste lytteforståing.

Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Tekstalternativ blir omfattande og gir likevel ikkje pedagogisk verdi i tekniske tekningar og visuelle rettleiingar for dataprogram som er visuelt basert.
 

Tilgjengelege alternativ

Oppgåvefiler (Word- eller PDF-format) i matematikk har nettbaserte artiklar med same innhaldet som alternativ. Andre stader i innhaldet vårt kan har vi utvikla ein eigen knapp som viser til alternativ der ei løysing åleine ikkje kan fungere for alle.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Nokre animasjonar i brønnteknikk-faga har ikkje lyd eller alternativ tekst fordi dei ikkje er produserte redaksjonelt hos NDLA. Dette fagstoffet er derfor ikkje tilgjengeleg for synshemma personar. Vi har sett av eigne ressurar til brønnteknikk i 2025 og vil då også ordne tekstalternativ til desse animasjonane.
  • Dei fleste lydfilene på nettstaden vår (utanom podkastar) manglar transkripsjon fordi kravet om transkripsjon før publisering ikkje har vore handsama konsekvent. Høyrselshemma får derfor ikkje tilgang til alt lærestoffet (til dømes lærestoff om sjangrar i radio).
  • I mange interaktive øvingar (H5P) har vi ikkje tekstalternativ til lyd eller video fordi det ikkje er mogleg å legge inn tekstalternativ i verktøyet vi bruker. Høyrselshemma manglar tilgang til informasjon frå lyd i ein del øvingar slik at sjølve øvinga kan bli umogleg å gjennomføre.
  • Videoar som er bygde inn frå NRK skole er i stor grad teksta, men det er nokre få unntak som er meldt videre og snarleg blir fiksa frå deira side.
Innhald som ikkje er omfatta av regelverket

Lydkulisser i 360-rom som er laga for å gi sanseinntrykk, har kun skildrande funksjon.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Vi har fått bruke ein del videoar frå ulike sertifiseringskurs. Desse videoane har i utgangspunktet ikkje tekstalternativ fordi personar som tek desse sertifiseringskursa, må ha godt syn. Per i dag har vi ikkje noko alternativ til desse kursa på ndla.no.

Innhald som ikkje er omfatta av regelverket

For synstolka videoar som har eit «vanleg» videoalternativ som er teksta, gjeld ikkje kravet om teksting.

Innhald som ikkje er omfatta av regelverket

Nettstaden har innhald for videregåande skule som er unntatt kravet. Det er likevel synstolking på all eigenprodusert video som er laga etter 2020.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Mange tabellar har ikkje tittel eller korrekt kolonne/rad-merking.
  • H5P-innhaldstypane dra-slepp-tekst, fyll-inn-blank og merk-orda gir ikkje resultat til skjermleserbrukarar. I glosepugger blir lange fasitord kutta. I dra-slepp er tilbakemeldingene utilstrekkelege.

I dokumentasjonsverktøy er det fleire ting som er koda feil:

  • Tabell for mål i dokumentasjonsverktøy er ikkje koda som tabell sjølv om det er presentert slik visuelt.
  • Listepunkt er frittståande utan å tilhøyre ei liste
  • Tekstar som ser ut som overskriftar er ikkje koda som overskrift
  • Menyliste er ikkje koda som liste
Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Det er dårleg tastaturnavigasjon og leserekkefølge for skjermlesarbrukarar i innhald laga i presentasjonstypen "Course presentation/H5P" og i simuleringa "Radioaktivitet".
  • I tidslinjer flyttar ikkje fokus automatisk frå tidslinja til innhaldet.
  • Glosepuggar-H5P gir feil fasittekst til skjermlesar
  • Memoryspill (H5P) har ikkje god nok tastaturnavigasjon
     
Innhald som bryt kravet i regelverket

H5P-typane glosepugger, tidslinje og temakart er vanskelege å bruke i ståande retning på mobiltelefon. Dette gjer det vanskeleg å bruke dette innhaldet om ein har ein fastmontert telefon.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Skjematiske teikningar og koplingsskjema med standardisert bruk av symbol og fargar
  • Sprengskisser
Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Standardisert bruk av farge er ein del av det pedagogiske formålet for desse ressursane.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • I H5P-innhaldstypen Flashcards er det for dårleg kontrast på nokre knappar og tekst.
  • Skjematiske teikningar og koplingsskjema med standardisert bruk av symbol og fargar
  • Sprengskisser
Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Innhaldet må følge bransjestandard, difor har vi unnateke skjematiske teikningar, koplingsskjema og sprengskisser.

Innhald som bryt kravet i regelverket

H5P-innhald får ikkje auka tekststørrelse sjølv om det blir satt i nettlesaren. Dette gjer det vanskeleg å lesa for dei som treng stor skrift.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Vi har grafar og diagram med tekst i bilete. Dei fleste er laga som SVG-filer for å kunne bli lest av skjermlesar.

Tekniske teikningar vil ikkje fungere godt for dei som har nedsett syn:

  • Tekniske teikningar i PDF-format
  • Visuelle rettleiingar for dataprogram som er visuelt basert
  • Skjematiske teikningar og koplingsskjema med standardisert bruk av symbol og fargar
  • Sprengskisser
Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Tekniske teikningar er for komplekst til å skilje mellom tekst og grafikk - og det er laga med spesialprogram.

Tilgjengelege alternativ

Alternativ tekst komplettert med bildetekst.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Ein del visuelle element vil by på utfordringar for brukarar med små skjermar. Det kan til dømes kome tekst over bilete som gir dårleg kontrast.
  • Ein del knappar kan bli vanskelege å nå/treffe. Dei fleste H5P-innhaldstypane vil ha problem med at element skjuler anna tekstleg innhald.
  • 400% zoom kan gjøre innhold uleselig i tidslinje og temakart. 360-interaktivitet virker ikkje på små skjermar.
Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Knappar i interaktivt innhald (H5P) byggjer på standardinnstillingar i nettlesaren for fokusmarkering. Dette gir ofte for dårleg kontrast.
  • Nokre knappar i interaktivt innhald har for dårleg kontrast mot bakgrunn.
  • Nokre graf-søyler i innhaldet vårt har for dårleg fargekontrast.

Tekniske teikningar vil ikkje fungere godt for dei som har nedsett syn:

  • Tekniske teikningar i PDF-format
  • Visuelle rettleiingar for dataprogram som er visuelt basert
  • Skjematiske teikningar og koplingsskjema med standardisert bruk av symbol og fargar
  • Sprengskisser
Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Vi er nødt til å følge bransjestandard på dei tekniske teikningane.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Justert tekstavstand gjer at delar av tekstinnhaldet kan bli utilgjengelig i interaktive presentasjonar - og at navigasjon kan bli skjult. 

Innhald som bryt kravet i regelverket

Vi har bilete med mouseover-tekst, men mouseover-teksten blir ikkje synleg ved bruk av tastatur/fokus fordi det interaktive verktøyet (H5P) ikkje tillet dette. Dei som nyttar tastatur eller touch til navigasjon, får ikkje tilgang til informasjonen. Vi vil i 2025 bygge om dette innhaldet.

Prinsipp 2. Mogleg å betene

Web er interaktivt. Det er viktig at brukarane for eksempel kan navigere, velje knappar og sette haker i avkryssingsfelt, med det utstyret og den hjelpemiddelteknologien dei brukar. Dette betyr for eksempel at det ikkje berre skal vere mogleg å bruke mus. Alt innhald og all funksjonalitet skal også kunne brukast berre med tastaturet.

Innhald som bryt kravet i regelverket

I interaktiv lab om måling av radioaktivitet kan ein ikkje slå på lyd med tastatur fordi simuleringa er for dårleg koda. Dei som nyttar tastatur til navigasjon, må derfor nytte animasjonen utan lyd.

Innhald som bryt kravet i regelverket

I interaktiv lab om måling av radioaktivitet kan ein ikkje lukke infoboks ved hjelp av tastatur fordi simuleringa er for dårleg koda. Dei som nyttar tastatur til navigasjon, må friske opp sida og starte på nytt etter å ha lese instruksjonen. 

Innhald som bryt kravet i regelverket

I kvissar av typen H5P Single Choice og Flashcards blir fasit vist i berre kort tid før ein automatisk blir send vidare til neste spørsmål. Skjermleserbrukarar og dei som treng meir tid til å lese, går glipp av tilbakemelding og fasit. Dei kan likevel sjå fasiten etter at kvissen er gjennomført. 

Innhald som bryt kravet i regelverket

Vi har gif-animasjonar som gjentek seg, og som ikkje har stopp-knapp. Dei kan likevel stoppast med innstillingar i OS, t.d. på iPhone, og blir då starta manuelt når ein trykker på dei.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Dei fleste PDF-dokumenta våre manglar sidetittel. 

Innhald som bryt kravet i regelverket

Innhaldselement i H5P-presentasjonar kan bli lesne opp i feil rekkefølge fordi innhaldsprodusentane våre ikkje har vore merksame på det faktum at sist oppretta objekt blir lese opp først. Dei som bruker skjermlesar og tastaturnavigasjon, vil få problem med å navigere. Vi vil i revisjonsarbeid gå manuelt gjennom gamle og nye presentasjonar for å sikre rett opplesingsrekkefølge.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Artiklar i seksjonen "om nettstaden" er ikkje tilgjengeleg i søket vårt eller på andre måtar enn menyen.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Knapp på eksportside dokumentasjonsverktøy manglar label. Dette kan gjere det vanskeleg for skjermleserbrukarar.

Innhald som bryt kravet i regelverket

I dei interaktive oppgåvene våre baserer systemet seg på fokusmarkering i nettlesaren. Dette kan i mange tilfelle gi manglande kontrast mellom fokusmarkering og knapp.

Prinsipp 3. Forståeleg

Målet med nettstader er at brukarane skal forstå korleis sidene skal brukast og informasjonen dei får. Det handlar om at nettstaden er føreseieleg, har eit enkelt språk og god hjelpefunksjonalitet. Rett koding er viktig for at nettstaden skal fungere med hjelpemiddelteknologi, for eksempel vil rett språk på sida sørge for at teksten blir lese opp på rett måte for brukarar med talesyntese.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Ein del dokumentvedlegg i språkfag som tysk og spansk (PDF/Word) har ikkje rett språkmerking. Dette kan gi feil opplesing med skjermlesar.

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • I tyskfaga og dei samiske fag på NDLA er ikkje dei tyske eller samiske orda markerte med rett språkkode. Denne mangelen gjer innhaldet dårlegare tilgjengeleg for dei som nyttar skjermlesar. Vi har rutinar for å unngå at dette skjer i nyproduksjon av innhald i språkfag, og vi vil legge inn språkkodar på alle sidene når vi av andre grunnar reviderer dei. For samisk tekst i interaktivt innhald vil dette ta lengre tid.
  • Tekniske teikningar i PDF-format har tekst som ikkje er språkmerka
  • Visuelle rettleiingar for dataprogram som er visuelt basert er ikkje språkmerka
Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Tekniske teikningar er laga med spesialprogram der språkmerking manglar. Brukarane må ha syn for å få nytte av desse tekniske teikningane og visuelle rettleiingar for dataprogram som er visuelt basert.

Prinsipp 4. Robust

Rett koding av nettstaden er viktig, og dette er som regel ivareteke med bruk av standardelement i HTML. Valider at koden på nettstaden er rett. Dette er spesielt viktig dersom du brukar ny teknologi eller lagar eigne element (custom widgets).

Innhald som bryt kravet i regelverket
  • Våre iframes med eksternt innhold har ikkje unik tittel.
  • Nokre av knappane i dei interaktive oppgåvene våre har for dårleg skildring eller er på feil språk.
Innhald som bryt kravet i regelverket

På fleire av sidene våre har ein høve til å velje "Tilleggstoff". Då vil fleire fagstoff-sider bli vist i launchpaden for emnet. Skjermlesarbrukarar får melding om at "Tilleggstoff" er markert, men dei får ikkje melding om kor desse ekstra artiklane blir plasserte. Dette bør bli formidla automatisk for denne brukargruppa.


Test og vurdering av nettstaden

Vi har testa og vurdert nettstaden internt, i kombinasjon med ekstern hjelp.

Om erklæringa

  • Tilgjengelegheitserklæringa er sist oppdatert .
  • Tilgjengelegheitserklæring for denne nettstaden blei oppretta første gong .

Arbeid med universell utforming av ikt

Rutinar og opplæring
Vi har rutinar og retningslinjer for publisering som skal sikre at læringsressursane våre er universelt utforma. Retningslinjene blir reviderte når det skjer endringar i regelverket, eller når vi får ny kunnskap om beste praksis for universell utforming. Vi gir innhaldsprodusentane våre kontinuerleg opplæring og oppfølging.

Testing
Vi gjennomfører jamleg brukartestar av nettsidene våre for å undersøke om dei er brukarvennlege og universelt utforma. Testane blir utførte med eksterne testbrukarar i pilotskular.

Nasjonalt samarbeid
NDLA deltek i Standard Norges forum for utvikling av felles praksis for universell utforming i digitale læringsressursar.

Satsingsområde
Vi jobbar kontinuerleg med å utvikle teknologi og skaffe oss ny kunnskap om beste praksis for universell utforming på nett. Målet er at alle tilsette skal ha eit bevisst forhold til digital tilgjengelegheit, og at tenestene våre skal bli så bra som mogleg for brukarane.