Tilgjengelegheitserklæring for Panopto

  • Panopto
  • OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET, organisasjonsnummer 997 058 925
Erklæringa er ikkje oppdatert

I kva grad er nettstaden i samsvar med krava til universell utforming?

Nettstaden er delvis i samsvar med krava til universell utforming av ikt.

Det er brot på 5 av 47 krav.

Kva betyr brota for brukarane?

Brota som er registrert i denne erklæringa får særleg konsekvensar for brukarar som har følgjande føresetnader:

  • Bruk utan syn
  • Bruk med avgrensa syn
  • Bruk utan høyrsel
  • Bruk med nedsett høyrsel
  • Avgrensing av anfall på grunn av lysfølsemd

Meld gjerne frå om brot på krava

Vi ønskjer tilbakemelding frå brukarane.

  • Har du oppdaga feil og manglar knytt til universell utforming av nettstaden?
  • Treng du alternativ til innhald som ikkje er universelt utforma?
  • Har du innspel til forbetringar av nettstaden?

Du kontaktar oss via:

Klage

Diskrimineringsnemnda behandlar klager om brot på regelverket. Du finn informasjon om korleis du klagar på nettstaden til Diskrimineringsnemnda. Du kan også klage på manglande eller seint svar på tilbakemeldingar du har sendt til oss.


Status for innhald som ikkje er universelt utforma

Vi har innhald på nettstaden som ikkje er universelt utforma. Vi gjer greie for kva innhald det gjeld, årsaka til at vi ikkje følgjer krava til universell utforming av ikt og kva det betyr for brukaren. Det er presentert i same rekkefølgje som krava i WCAG 2.1-standarden.
OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET kategoriserer innhaldet som ikkje er universelt utforma på Panopto slik:

Prinsipp 1. Mogleg å oppfatte

Informasjon skal vere presentert på ein måte brukaren kan oppfatte. Det vil seie at informasjon ikkje berre skal kunne oppfattast med éin enkelt sans. For å sjå grafikk treng du for eksempel ein skjerm og synssansen. Derfor skal bilete ha ein alternativ tekst, i følgje WCAG. Tekst kan også bli presentert på mange ulike måtar, mellom anna som punktskrift, syntetisk tale, på skjerm, tolkast som teiknspråk eller som symbol. WCAG krev derfor at tekst blir brukt som alternativ til lyd, film og bilde.

Innhald som bryt kravet i regelverket

I testmaterialet ble det ikke funnet tilfeller av video uten lyd, men dette antas å finnes blant vårt store antall videoer. Video uten lyd skal i utgangspunktet være tekstet slik at innholdet fanges opp av taleassistent for svaksynte. Se for øvrig OsloMets tre kategorier for teksting av video og generelle merknader om dette i punkt 1.2.2.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Integrert i tjenesten er et tale-til-tekst-verktøy (heretter omtalt som ASR, (Automatic Speech Recognition)) som automatisk kan generere undertekster for video som lastes inn i plattformen. ASR-en er imidlertid ikke spesitelt god på dette og undertekster som genereres inneholder mye skrivefeil. Den er spesielt dårlig på å tolke norske dialekter. Dette innebærer i praksis at det er en relativt krevende jobb å gjennomgå og korrigere de automatisk genererte undertekstene. Dette avhenger selvfølgelig av den aktuelle videoens lengde.

OsloMet har tilrettelagt for at teksting av video og lydinnhold skal være så enkelt som mulig, bl.a. ved å tilby ASR i vår offisielle videoplattform, samt utarbeiding og tilgjengeliggjøring av veiledninger for hvordan dette kan gjøres. Dette innholdet har alle ansatte blitt orientert om i flere kanaler.

Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

På generelt grunnlag oppfordres alle ansatte på OsloMet som publiserer videoer å sørge for at innholdet er tekstet. Vi vet likevel at vi har store mengder videomateriale som ikke er det. 

Siden det er en svært stor jobb oppgave å tekste alt vi har av videoinnhold, har vi valgt å dele videoene våre inn i tre kategorier, som har ulik prioritet for viktigheten av å tilbys med undertekster. Vi opererer med følgende kategorier og prioriteringer:

Høy prioritet: Faglige videoer og lydopptak som gjenbrukes i undervisningen fra år til år. Slikt innhold er ofte begrenset i tidsomfang, og dermed er jobben med å sørge for gode undertekster betydelig lavere. Videoer og lydinnhold med faglig innhold som gjenbrukes (og spesielt i tilfeller hvor de brukes i studiepoenggivende emner) er spesielt viktige å ha tilgjengelig i tekstform også. Innhold som benyttes i emner med hørselshemmede studenter har spesielt høy prioritet. Denne ekstra høye prioriteten gjelder også i emner med svaksynte studenter hvor man har video som ikke har lyd (se for øvrig merknader i 1.2.1.)

Middels prioritet: Hilsener fra fakultets- studie og emneledere, tilleggsmateriale som ikke er obligatorisk og annet eksternt materiale som trekkes inn i undervisningen bør være tekstet.

Lav prioritet: Uredigerte video- og lydopptak av forelesninger, som er lengre enn 30 minutter forventes ikke å ha (kvalitetssikrede) undertekster. I tilfeller hvor uredigerte ASR-undertekster benyttes, skal seerne gjøres oppmerksom på at undertekstene ikke er gjennomgått av mennesker.

Innhald som er unnateke på grunn av uhøveleg stor byrde

Underviser kan velge å aktivere kommetarfelt på videoene sine. OsloMet har ikke ressurser til å kvalitetssikre innhold som legges inn av studenter i slike felter.

Prinsipp 2. Mogleg å betene

Web er interaktivt. Det er viktig at brukarane for eksempel kan navigere, velje knappar og sette haker i avkryssingsfelt, med det utstyret og den hjelpemiddelteknologien dei brukar. Dette betyr for eksempel at det ikkje berre skal vere mogleg å bruke mus. Alt innhald og all funksjonalitet skal også kunne brukast berre med tastaturet.

Innhald som bryt kravet i regelverket

I testingen ble det ikke oppdaget videoer med anfallfremmende effekter. Sannsynligvis har vi ikke slikt innhold, men det er en mulighet for at det kan forekomme da vi har svært mange innholdsprodusenter. 

Prinsipp 3. Forståeleg

Målet med nettstader er at brukarane skal forstå korleis sidene skal brukast og informasjonen dei får. Det handlar om at nettstaden er føreseieleg, har eit enkelt språk og god hjelpefunksjonalitet. Rett koding er viktig for at nettstaden skal fungere med hjelpemiddelteknologi, for eksempel vil rett språk på sida sørge for at teksten blir lese opp på rett måte for brukarar med talesyntese.

Innhald som bryt kravet i regelverket

Språket i Panopto er engelsk og kan ikke endres. I HTML-koden er språket på alle sider og videoer dermed definert som engelsk. Det betyr at videotitler som er på norsk og/eller har norske undertekster, aldri vil samsvare med html-koden på siden (siden den uansett er merket som engelsk).


Test og vurdering av nettstaden

Vi har testa og vurdert nettstaden internt, i kombinasjon med ekstern hjelp.

Om erklæringa

  • Tilgjengelegheitserklæring for denne nettstaden blei oppretta første gong .