Tilgjengelegheitserklæring for KOSTRA innrapportering

I kva grad er nettstaden i samsvar med krava til universell utforming?

Nettstaden er delvis i samsvar med krava til universell utforming av ikt.

Det er brot på 21 av 48 krav.

Kva betyr brota for brukarane?

Brota som er registrert i denne erklæringa får særleg konsekvensar for brukarar som har følgjande føresetnader:

Bruk utan syn
Bruk med avgrensa syn
Bruk utan fargesyn
Bruk utan høyrsel
Bruk med nedsett høyrsel
Bruk med nedsett rørsleevne eller styrke
Bruk med avgrensa rekkevidde
Avgrensing av anfall på grunn av lysfølsemd
Bruk med nedsett kognisjon

Meld gjerne frå om brot på krava

Vi ønskjer tilbakemelding frå brukarane.

Har du oppdaga feil og manglar knytt til universell utforming av nettstaden?
Treng du alternativ til innhald som ikkje er universelt utforma?
Har du innspel til forbetringar av nettstaden?

Du kontaktar oss via:

E-post tilgjengelighet@ssb.no

Klage

Diskrimineringsnemnda behandlar klager om brot på regelverket. Du finn informasjon om korleis du klagar på nettstaden til Diskrimineringsnemnda. Du kan også klage på manglande eller seint svar på tilbakemeldingar du har sendt til oss.

Status for innhald som ikkje er universelt utforma

Vi har innhald på nettstaden som ikkje er universelt utforma. Vi gjer greie for kva innhald det gjeld, årsaka til at vi ikkje følgjer krava til universell utforming av ikt og kva det betyr for brukaren. Det er presentert i same rekkefølgje som krava i WCAG 2.1-standarden.

STATISTISK SENTRALBYRÅ kategoriserer innhaldet som ikkje er universelt utforma på KOSTRA innrapportering slik:

Prinsipp 1. Mogleg å oppfatte

Informasjon skal vere presentert på ein måte brukaren kan oppfatte. Det vil seie at informasjon ikkje berre skal kunne oppfattast med éin enkelt sans. For å sjå grafikk treng du for eksempel ein skjerm og synssansen. Derfor skal bilete ha ein alternativ tekst, i følgje WCAG. Tekst kan også bli presentert på mange ulike måtar, mellom anna som punktskrift, syntetisk tale, på skjerm, tolkast som teiknspråk eller som symbol. WCAG krev derfor at tekst blir brukt som alternativ til lyd, film og bilde.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Ikke-tekstlig innhold mangler navn/beskrivelse.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Sidestrukturen er ikke definert etter wcag-kravene.

Innhald som bryt kravet i regelverket: I og med at blant annet sidestrukturen ikke er definert etter WCAG-kravene, så er det også brister i meningsfylt rekkefølge.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det ser ut til å virke, men ikke tilstrekkelig testet ennå.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Noen elementer tilfredsstiller ikke kravet til kontrast.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Vi har bildeelementer som ikke har tilstrekkelig Alt-tekst. Vi har ikke bilder av tekst.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Løsningen tilpasser seg ikke på siden ved zooming til 400 prosents visning.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Ikke god nok kontrast på ikke-tekstlig innhold.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er ikke mulig å lukke pekerfølsomt innhold.

Prinsipp 2. Mogleg å betene

Web er interaktivt. Det er viktig at brukarane for eksempel kan navigere, velje knappar og sette haker i avkryssingsfelt, med det utstyret og den hjelpemiddelteknologien dei brukar. Dette betyr for eksempel at det ikkje berre skal vere mogleg å bruke mus. Alt innhald og all funksjonalitet skal også kunne brukast berre med tastaturet.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Pekerfølsomt innhold aktiveres ikke ved bruk av kun tastatur. Ikke all funksjonalitet kan nås ved hjelp av tastatur. Det jobbes med å rette dette.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det finnes ikke en mekanisme som gjør det mulig å omgå blokker med innhold som gjentas på flere websider.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er ikke sidetitler på hver side.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er mangler i logisk navigering når dette skjer kun ved hjelp av tastatur, spesielt ved sideskift.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Bra mange steder, men ikke fått gjennomgått alt innhold.

Innhald som bryt kravet i regelverket: I enkelte tilfeller vises heller ingen fokusmarkering mellom aktive og inaktive komponenter, noe som gjør at det blir vanskelig å forstå hvor i skjemaet man befinner seg.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Når en radioknapp blir aktivert, har vi ikke funksjonalitet til å gå tilbake/sette som ubesvart.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er ikke alltid samsvar mellom det som står i title atributt og det som blir vist visuelt.

Prinsipp 3. Forståeleg

Målet med nettstader er at brukarane skal forstå korleis sidene skal brukast og informasjonen dei får. Det handlar om at nettstaden er føreseieleg, har eit enkelt språk og god hjelpefunksjonalitet. Rett koding er viktig for at nettstaden skal fungere med hjelpemiddelteknologi, for eksempel vil rett språk på sida sørge for at teksten blir lese opp på rett måte for brukarar med talesyntese.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Det er ikke angitt riktig språk i koden for deler av innhold.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Fungerer noen steder i skjema. Det jobbes med å forbedre dette.

Prinsipp 4. Robust

Rett koding av nettstaden er viktig, og dette er som regel ivareteke med bruk av standardelement i HTML. Valider at koden på nettstaden er rett. Dette er spesielt viktig dersom du brukar ny teknologi eller lagar eigne element (custom widgets).

Innhald som bryt kravet i regelverket: Løsningen baserer seg på en standard som er foreldet. Det vurderes om standarden kan oppdateres.

Innhald som bryt kravet i regelverket: Ikke alle statusmeldinger blir formidlet på en sånn måte at alle hjelpemidler kan oppfatte dem.

Test og vurdering av nettstaden

Vi har sjølv testa og vurdert nettstaden.

Om erklæringa

Tilgjengelegheitserklæringa er sist oppdatert 30. januar 2024.
Tilgjengelegheitserklæring for denne nettstaden blei oppretta første gong 25. januar 2023.

Arbeid med universell utforming av ikt

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har opprettet et eget utvalg som jobber med universell utforming, og skal støtte de forskjellige avdelingene i SSB med arbeidet for universell utforming.

Utvalget har gjennomgått hvilke av SSB sine systemer som har eksternt brukergrensesnitt og må følge kravene til universell utforming.

Produkteier/systemeier har vært ansvarlig for gjennomføring av testing for sine system, og gjennomgått en status som står her i erklæringen.

Hovedmålet for SSB og produkteier/systemeier er at det skal jobbes fortløpende med å forbedre tilgjengeligheten i våre systemer. Dette gjelder spesielt på de områdene vi ser at vi ikke følger kravene til universell utforming.

Noen av systemene er også så gamle at det er tekniske begrensninger på hva vi kan gjøre i forhold til universell utforming, og målet da er på sikt å få byttet ut disse til mer tilgjengelige IKT-system.

Dette er en kontinuerlig prosess i SSB, hvor vi jobber for bedre tilgjengelighet i våre IKT-system.